1. Trygt og grønt

Målet med prosjektet var at gjennom en styrket faglig kompetanse hos de ansatte skulle bedriftene kunne stå som garantister for trygg mat innenfor frukt og grønt.

I prosjektet deltok ansatte i BAMA, Norgesgruppen, Meny, Centra, Spar og Kiwi. Faglige emner var produktkunnskap og produktkvalitet, sikkerhet og hygiene og rammefaktorer for håndtering av frukt og grønt.

Opplæringsprogrammet var todelt. Deltakere i første delen var nøkkelpersoner med definerte person- og fagansvarsområder i selskapene. I tillegg til å få oppdatert faglig kunnskap, ble de tren ti å forestå formidling og opplæring av egne medarbeidere i neste del av programmet. Deltakere i denne delen er ansatte i varestrømmen, i transport, lager, distribusjon og detaljsalg i butikk. Selskapene står selv ansvarlig for gjennomføringen av dette trinnet.

Læringsmetode i første del var en kombinasjon av teori og demonstrasjoner og øvelser, i tillegg til iskusjoner og hjemmeoppgaver. Læringssted var UMB og Matforsk.

I andre del er arbeidsplassen til deltakerne læringsstedet. Her vil det bli benyttet ulike læringsmetoder, slik som demonstrasjoner, øvelser og diskusjoner.

Resultater og erfaringer

Det letter den innledende planleggingen at et prosjekt er basert på eksisterende relasjoner mellom kompetansetilbyder og bedrift. Det er en utfordring å balansere tilbyderens ønske om å formidle sin fagkunnskap og bedriftens tanker om egne behov. Pedagogisk veiledning for fagfolk som skal formidle videre til medarbeidere kan være vanskelig å ”selge inn” for bedriftene. Når spredningen er stor mht deltakernes daglige gjøremål og bedriftenes ulikhet, kan skreddersøm være vanskelig å få til. Det er en stor utfordring å velge og å tilrettelegge fagstoff til deltagere som på den ene side har mye erfaring og faglig kunnskap og på den andre er fokusert på praksis mer enn den bakenforliggende teori. 

Kontaktpersoner:

Jens Strøm, BAMA jens.strom@bama.no

Pål Westby , Norgesgruppen paal.westby@norgesgruppen.no

2. Mattrygghet i Fjellregionen

Hensikten med prosjektet var å bygge opp et kompetansenettverk av matbedrifter i Nord-Østerdal/Rørosregionen som bistår hverandre i å løse kompetanseutfordringer, i første omgang relatert til implementering av HACCP-planer. Prosjektet ble initiert ut fra erkjennelsen av at å dele kompetanse kan gi konkurransekraft til alle. Et felles ønske er å styrke det regionale kompetansesamarbeidet mellom private og offentlige aktører er dessuten viktig.

Ti matbedrifter av ulik størrelse og produksjon/produktspekter gikk sammen om å tilegne seg HACCP-kompetanse. Målet var at alle medarbeidere i bedriftene skulle oppnå tilstrekkelig kompetanse. Formidling og opplæring foregikk delvis internt og delvis på samlinger. En særlig utfordring har vært å tilfredsstille ulike kompetansebehov og ulike forhold i de til dels avært forskjellige bedriftene. Opplegget bygget på erfaringer fra et læringsprogram på TINE Øst Tolga og Folldal, der ledere i bedriftene fikk ansvaret for opplæring av alle ansatte på HACCP. TINE Tolga ble dermed faglig prosjektansvarlig for prosjektet, til alles tilfredshet. I tillegg hentet man inn faglige krefter både hos Høgskolen i Sør-Trøndelag og hos Mattilsynet.

Resultater og erfaringer

Et vellykket nettverkssamarbeid for gjensidig læring krever at man i starten setter rammer og forutsetninger for prosessen. Nøkkelpersoner som deltok i selve undervisninga ble fokusert på at kunnskapen og ferdighetene skulle videreformidles og fikk dermed pedagogiske utfordringer. Bruk av ekstern fagekspertise kan fungere svært godt, for å styrke det faglige nivået og statusen til opplegget. Et felles opplæringsprogram er ”lim” i et regionalt nettverk, som også har andre ønsker med samarbeidet enn å tilfredsstille de enkelte bedrifters kompetansebehov.

Det er laget en veileder om hvordan bedrifter kan få til gode læringsbetingelser i samarbeid, kalt Læring i nettverk. Den finner du under verktøy og metodikk

Kontaktpersoner:

Marit Evanger, TINE Øst Tolga marit.evanger@tine.no

Guri heggem, Rørosmeieriet, guri.heggem@rorosmeieriet.no

3. Kompetanseheving i risikoanalyse og risikobasert tilsyn

Prosjektet skal bidra til økt felles forståelse av risikobasert tilsyn og risikoanalyse gjennom hele verdikjeden for mat. Deltakere fra departementer, Matttilsyn, industri og varehandel og deres bransjeorganisasjoner. Gjennom prosjektet har man søkt å skape en arena for diskusjon, erfaringsutveksling og kompetansebygging på dette kompliserte feltet.

En workshop, gjennomført over to separate samlinger, utgjør arenaen for kunnskapsspredning. Mellom samlingene har deltakerne selv, i egen organisasjon, gjennomført en prosjektoppgave, med veiledning fra prosjektgruppa. Hensikten har vært å bidra til å implementere ny kunnskap i bedriftens/organisasjonens hverdag.

Erfaringer og resultater

Deltakerne så det som svært positivt å diskutere problemstillinger med personer som har ulike roller for å sikre trygg mat. Gode erfaringer med å sette ulike interessehavere sammen i grupper. Det er vanskelig å få folk til å forberede seg godt til gruppearbeid. Det bør legges vesentlig vekt på veiledning av gruppene. Foredrag bør være faglig orientert, for mye politikk opplevdes som mindre relevant Bruk av case så familiære som mulig er gode til å vise hva risikoanalyse er og hvilke konsekvenser slike historier kan få for bedriftene.

Kontaktperson:

Steinar Høie, NBL   steinar.hoie@nbl.no

4. Kvalitet og sporbarhet – læring gjennom verdikjeden

Hensikten med prosjektet var å aktivisere fiskere, produksjonsarbeidere og operatører i fsjømatbedrifter og ansatte i butikk og servering til å komme fram til og implementere gode metoder for økt kvalitet og sporbarhet på egne produkter. Temaer for undervisning og kunnskapsutveksling har vært kvalitetsvurderinger av fersk fisk, hygiene i verdikjeden, eksponering av fisk i fiskedisk, lagerstyring og krav til fiskemottak.

Læringsmetodene har variert, men i hovedsak i tilknytning til konkrete utfordringer på arbeidsplassen og i kontakten mellom leddene i verdikjeden.

Økende volum bidrar ikke alltid til den ønskete lønnsomheten i norsk fiskerinæring, og prisen på produkter står i dag stille eller går ned innenfor mange verdikjeder. Ansatte og ledelse i bedrifter i et direkte kunde/leverandørforhold i verdikjeden for fersk hvitfisk i Saltenfjorden skulle sammen definere problemer relatert til kvalitet og sporbarhet, og selv finne fram til behovet for og tiltak for egen kompetanseutvikling.

Fiskere, produsenter og kunder er sammen i en analyseprosess om kvalitet, med mer åpen kommunikasjon enn tidligere. De ulike er blitt mer klar over sin stilling og status, og hvordan de blir betraktet av kunder og leverandører. Opplæringstiltak er ikke valgt fra en fast meny, men definert av deltakerne. Dokumentasjon lokal identitet og opprinnelse på fjordfisk

Resultater

Strukturert dialog mellom ulike nivå i verdikjeden

Åpen analyse av styrker og bekymringer

Bedriftene er i gang med etablering av havn og fiskemottak med is

Produksjonsbedriften har satt i gang arbeidet med kvalitetssystem

Dokumentasjonsprosjekt er introdusert

Prioritering av utviklingstiltak i fellesskapmellom kunder og leverandører

Kontaktperson:

Heidi Meland, Kunnskapssenteret i Gildeskål heidi@kig.no

5. Kompetansebehov og rammefaktorer for etterutdanning innen kjøttfag

I prosjektet ble behov, interesse og andre rammefaktorer for utvikling av et etterutdanningstilbud inne kjøttfag kartlagt. Hensikten var å få utarbeidet et helhetlig og fleksibelt tilbud som gir mulighet til å imøtekomme ulike kompetansebehov hos fagarbeidere i matsektoren. Selve kartleggingen skulle skape interesse og motivasjon hos bedrifter, samt å sikre forpliktende deltakelse i et hovedprosjekt.

Prosjektet prøvde ut og dokumenterte erfaringer med en kartleggingsmetode for direkte kontakt og dybdeintervjuer med sentrale personer i næringsmiddelbedrifter og dagligvarehandel. Intervjuene ble foretatt av fagpersoner i matfagmiljøene UMB, Matforsk og Fagsenteret for kjøtt, med prosessuell og pedagogisk veiledning fra SEVU-UMB.

Erfaringer og resultater

Vi har informasjon som gir beslutningsgrunnlag for flere faktorer i planleggingen enn bare det rent innholdsmessige. Ideen om et helhetlig etter- og videreutdanningstilbud ble møtt med stor interesse. Det er imidlertid forskjell på å være positiv og å gå inn i et forpliktende samarbeid. Kartleggingsopplegget har overføringsverdi for alle som skal framskaffe et grunnlag for planlegging av undervisning. Det er utarbeidet en veileder som beskriver dette, beregnet på både bedrifter og kompetansetilbydere

Sluttrapport fra prosjektet foreligger og veileder for gjennomføring av slike kartleggingsprosesser, Kartlegging for læring, er nærmere omtalt på hovedsiden.

Kontaktperson:

Gunhild Drabløs, SEVU-UMBgunhild.drablos@umb.no

6. Læremidler for implementering av HACCP som læringsprosess

Det er utarbeidet et l ærehefte for bruk i HACCP-opplæring i virksomheter. Heftet bygger direkte på erfaringer gjort i læringsprogrammet kalt Tolgaprosjektet. Dette kan være en støtte til å innføre HACCP som en læringsprosess i bedriften. Ledere og medarbeidere får et ledelses- og styringssystem i arbeidet med trygg mat. Læreheftet kan også benyttes i undervisning på høyskoler innen temaet trygg mat.

Prosjektet ble utført av Høgskolen i Akershus v/ førsteamanuensis Jostein Kleiveland. Han samarbeider med flere matbedrifter og fagekspertise innen HACCP.

Læreheftet foreligger i word-format og kan lastes ned her. Mer informasjon kan fås ved henvendelse til kontaktperson.

Kontaktperson:

Jostein Kleiveland, HiAk, jostein.kleiveland@hiak.no

7. Diplomfagarbeider i kjøttfag

Dette er en oppfølger av forprosjektet omtalt i pkt.5. Gjennom prosjektet utvikles et utdanningstilbud kalt Diplomfagarbeider i kjøttfag. Dette er et helhetlig etter- og videreutdanningstilbud for fagarbeidere og operatører med tilsvarende realkompetanse innen næringsmiddelindustri og dagligvarehandel. Dette tilbudet gir de ansatte kompetanse utover nåværende arbeidsoppgaver, for eksempel til å delta i bedriftenes produktutvikling. Tilbudet består av en basismodul og et antall spesialmoduler av ulik karakter og med ulike fagtema.

Prosjektet er et samarbeid mellom SEVU-UMB, Matforsk, KIFF og Fagsenteret for kjøtt. Matforsk og Fagsenteret for kjøtt er kurstilbydere og KIFFer eier av tittelen Diplomfagarbeider i kjøttfag og tar dermed ansvaret for kvalitetssikringen av tilbudet.

Tilbudet utprøves i samarbeid med bedrifter innen produksjon og detaljhandel.

Erfaringer og resultater

Dersom man ønsker å knytte samarbeid med store bedrifter i utviklings- og gjennomføringsfasen bør prosjektet forankres hos sentrale beslutningstakere og tillitsvalgte. Gjennomføringstidspunkt for åpne kurs bør avpasses med andre store kompetansesatsinger hos potensielle kunder Konkurrenter kan få til et godt samarbeid om kompetansetilbud, forutsatt at man gjør en klar rolle/ansvarsfordeling tidlig. Driftsutgifter må vurderes nøye før deltakeravgiften settes. Aktivitetsorienterte læringsmåter passer godt for deltakere med yrkesfaglig bakgrunn. Tiden kan være inne for mer datastøttet undervisning

Kontaktpersoner:

Gunhild Drabløs, SEVU, gunhild.drablos@umb.no

Espen Lynghaug, KIFF, espen.lynghaug@kiff.no

8. Verdikjedeforankret kompetanseutvikling innen  emballering/distribusjon av matprodukter

Prosjektets formål er å bidra til økt verdikjedeeffektivitet gjennom kompetanseutvikling. Konkret skal man gjennomgå hele verdikjeden for frukt og grøntprodukter, fra produsent via distributør til butikk , med tanke på å oppnå optimal produktkvalitet og effektivitet, særlig mht produktsvinn og avfall. Stiftelsen Østfoldforskning er prosjekteier og samarbeider med COOP om gjennomføringen. Andre miljøer blir trukket inn som bidragsytere, for eksempel Mattilsynet, Den norske emballasjeforening og Matforsk. De ansatte i utvalgte COOP-butikker skal delta aktivt, både i kompetansekartleggings og i effektiviseringsprosessene. Resultatmålet er å komme fram til en god metode for å avdekke kompetansebehov og å initiere kompetansehevende tiltak direkte forankret en effektiviseringsprosess i hele verdikjeden.

Erfaringer og resultater

Konkrete forslag/innspill til kurs innen emballasjeoptimering, optimale betingelser for pakking, distribusjon og transport, eksponering av frukt og grønt i butikk. Nye metoder for å kartlegge effektivitet i verdikjeden og for kompetansebehov for forbedring av denne

Kontaktperson:

Mie Vold, STØ, mv@sto.no

9. Kompetanseutvikling innen helsemessig sikker matemballasje i dagligvarehandelen

Prosjektets mål var å bidra til å sikre at bedriftene ivaretar eget ansvar i henhold til forskrifter om matemballasje og å imøtekomme forbrukernes informasjonsbehov om det samme.

Resultater og erfaringer:

Det er utarbeidet en felles håndbok om forskriftens ulike sider overfor hele matsektoren, en håndbok rettet mot hver av de tre leddene dagligvare, næringsmiddelindustri og emballasjeprodusent, samt en liten lommefolder beregnet for ferskvareansatte i møtet med kundene i butikk. Håndboka vil bli benyttet i kurs som den norske emballasjeforening tilbyr og i kjedenes og bransjeforeningens opplæringstilbud/tiltak for egen ansatte. Fellesmøtene har gitt økt forståelse for rollen og kunnskapen hvert ledd har.

Håndbøkene vil bli oppdatert og kan lastes ned på dette nettstedet www.matemballasjekonvensjonen.no

.

Kontaktperson:

Svend A. Svendsen, Matforsk, svend.svendsen@matforsk.no

10. Kompetansebygging i fiskedisk

Prosjektet ble ledet av Norsk Sjømatsenter og gjennomført i samarbeid med COOP Hordaland og Halvard Lerøy AS. Samarbeidspartnere var Mattilsynet og NIFES ved Universitetet i Bergen. Målet var å øke omsetningen av fersk sjømat  gjennom økt kunnskapsnivå hos fiskediskansatte. Prosjektet benyttet seg av en totrinnsmetode, der ferskvareledere, butikkledere og andre med lederansvar gjennomfører et lederprogram med ulike faglige temaer relevant for fiskediskansatte. Ny kunnskap framkommet gjennom et FoUprosjekt i COOP ble brukt i opplæringsprogrammet.

Erfaringer og resultater:

Prosjektgruppe sammensatt av beslutningstakere hos bedriftene, sammen med de som daglig møter kundene skapte en unik anledning til gjensidig forståelse av utfordringer og praktiske løsningsmuligheter. Samarbeidet med forskningsmiljøet ga både helt ny kunnskap og god anledning til gjensidig erfaringsutveksling mellom dem og ansatte i butikk. Endrede rutiner i butikkene, økt bemanning i fiskedisk, bedret kommunikasjon mellom butikk, butikkledelse, regionkontor og leverandør. Økt bruttofortjeneste av fersk sjømat i butikkene. Utviklet manual for COOP Hordalands fiskedisker. Erfaringer og metode skal videreføres i COOPs butikker i hele Hordaland. Samarbeidet mellom COOP og Lerøy er utviklet.

Kontaktperson:

Bjørg Samuelsen, Norsk Sjømatsenter, samuelsen@sjomat.no